|
|
|
Publisert
05.10.2004
|
Ny
krimhelt fra Bergen
publisert 31. desember 2002
En ny litterær krimhelt fra Bergen ser dagens lys i
februar, når romandebutanten Jørgen Jægers
"Skyggejakten" utgis på Damm forlag.
Sissel Hamre Dagsland
Ørjan Deisz (foto)
Det vil si, hva vet vi egentlig om hvorvidt lensmann Ole
Vik blir en helteskikkelse i krimlitteraturen? For verken forlaget
eller Viks litterære far vil røpe noe ennå
om de gåter og mysterier Vik får å bakse med.
Eller om han klarer å løse dem. |
 |
Men
det blir i hvert fall mange. Etter den første romanen
ligger to til
ferdigskrevet og kontraktfestet; det blir omkring et halvt år
mellom
utgivelsene.
En fjerde roman er ferdig i Jørgen Jægers hode
og skal bare
skrives ut, og ideer om den femte er begynt å dukke opp,
forteller han.
Jørgen Jæger er fra Bergen, bosatt på Paradis,
men Ole Vik er det ikke.
Den ferske kriminalforfatteren mener det ville vært alt
for komplisert å tråkke opp nye kriminelle spor
i Bergen, etter Varg Veum. Spør man etter forbilder,
har han for øvrig stor sans for Gunnar Staalesen, og
for Jo Nesbø. Bygdelensmannen.
Jæger har valgt å plassere Ole Vik i en fiktiv liten
kystbygd som han har
kalt Fjellberghavn. Den skal ikke forveksles med Fjelbergøy,
og befinner seg neppe i Hordaland. Men kanskje i Sogn og Fjordane
^ eller lenger nord? Ole Vik og hans kolleger tar i hvert fall
Widerøe-fly når de skal til Bergen eller til Gardermoen.
Ole Vik er en populær fargeklatt i sin idylliske lille
bygd, sier Jæger. Og fordi den er såpass liten har
han heller ingen stor stab rundt seg. En av hans medarbeidere
er nyutdannete Cecilie Hopen på 27 år.
Men det finnes ingen amorøs interesse mellom henne og
den vel 50 år gamle Ole Vik, forsikrer Jæger. Lensmannen
er derimot nyforelsket i en dame på rundt 40. Han har
ellers god kontakt med den kvinnelige redaktøren i lokalavisen
Fjellbergposten, og de to utnytter hverandre faglig.
Lensmann Vik har for øvrig en ivrig firbent følgesvenn,
border collien Birk, som dilter etter ham overalt og gir sine
små uformelle bidrag til etterforskningen. Birk er den
eneste levende modell, nemlig Jægers egen hund ved samme
navn.
Lang vei til bok.
Jørgen Jæger har hatt en lang og kronglet vei frem
til sin første bok når han nå debuterer i
en alder av 56 år. Veien er så full av avslag og
negative konsulentuttalelser at det kunne tatt motet fra de
fleste. Så har også skrivingen vært hobby
gjennom det meste av livet, med jobb innen salg i det private
næringsliv.
- På begynnelsen av 80-tallet begynte jeg å prøve
å gjøre noe ordentlig ut av skrivingen.
Jeg sendte inn et romanmanus til flere forlag, som alle refuserte
det. En konsulentuttalelse var svært avvisende. Jeg er
jo autodidakt, og det tar svært lang tid å lære
seg selv å skrive. Men jeg fikk et godt råd underveis,
etter å ha fått refusert en krimnovelle av et ukeblad.
Det gjaldt å være bevisst på hvilken målgruppe
bladet henvendte seg til. Etter det begynte jeg å skrive
noe annerledes, og fikk antatt i alt omkring 30 krimnoveller
i ulike ukeblad, sier Jørgen Jæger.
Kontakten med Damm forlag startet med en romankonkurranse hvor
han ikke var blant vinnerne, men vakte forlagets interesse med
en bearbeidet versjon av et tidligere refusert romanmanus. Det
ble noe helt nytt med "Skyggejakten", og manuskriptet
til den har gått mye frem og tilbake mellom Jæger
og forlagskonsulenter.
Men nå er altså tre romaner med de samme personene
og de samme rammene antatt. Jæger har tatt en pause fra
annet arbeid, men hiver seg ikke ut i heltids forfatterskap
før han ser hvordan det går.
- Men hvis dette er noe folk vil ha, kan jeg skrive til jeg
er 90, sier han. Og har for sikkerhets skyld knyttet til seg
to politikonsulenter for å ha det politifaglige på
det tørre, nemlig lensmann Harald Andersen og politibetjent
Edvin Meling Hansen.
-Gjenngitt med tillatelse fra BT
|
|
|
|
Jørgen (57) fra Bergen debuterer med krim
Av: Ann Kristin Frøystad
Lensmann Harald Andersen forutså ikke drapsmannen i
Jørgen Jægers krimdebut.
Det tar han som en god attest. Jørgen Jæger fra
Paradis debuterer som krimforfatter i en alder av 57 år.
"Jeg har alltid vært glad i å skrive. Og
for meg er det umulig å skrive noe annet enn krim. Av
natur er jeg litt nysgjerrig", innrømmer bergenseren
som har bakgrunn fra det private næringsliv.
"Som de fleste bergensere er jeg stolt av Gunnar Staalesen.
Jeg fikk en veldig hyggelig mail tilbake fra ham. Kanskje
vi kan lage et krimmiljø i Bergen. Det er jo hundre
prosent økning med meg", smiler Jæger. Han
har likevel ikke valgt å gå i Staalesens fotspor.
"Detektiver med alkoholproblemer er oppbrukt. Det er
for dumt å lage en
kopi. Å skrive om politiet er mer realistisk."
«Skyggejakten» er den første i en serie
bøker om lensmann Ole Vik i fiktive
Fjellberghavn. Den begynner med en original vri, som viser
at også paranoide kan bli forfulgt.
POLITIKONSULENTER
Lensmann Harald Andersen og politibetjent Edvin Meling Hansen
har vært
fagkonsulenter for politiromanen, uten at de har vært
levende modeller.
"Lensmann Harald Andersen og Ole Vik er to vidt forskjellige
personer", understreker forfatteren.
" Men de er fargeklatter begge to."
Nylig ble krim til virkelighet da politibetjent Meling Hansen
forsvant uten et spor.
"Det er bra han ble funnet, og at det gikk bra. Han er
i bedring nå. Men han gikk på en smell."
Edvin Meling Hansen har hjulpet Jørgen Jæger
med polititekniske spørsmål.
" Men like viktig er det at han er en bokelsker. Han
har bidratt som testleser for meg."
Jæger har allerede skrevet tre av bøkene om Ole
Vik.
" Og den fjerde har jeg helt klar i hodet mitt. Det er
en stygg historie.
Edvin Meling Hansen sier at jeg blir verre og verre",
smiler forfatteren.
BERGEN
Selv om handlingen er lagt til Fjellberghavn, stikker Ole
Vik innom Bergen. Og sjølinjen langs Nordåsvannet
beskrives som «et skammens byggverk» ^ som om
«man skulle ha plassert en motorvei ute i sjøen
rundt Bygdøy».
" Den er veldig flott nå som den er ferdig. Men
plasseringen av den er helt avskyelig. Å bygge en vei
langs en sjølinje synes jeg er forferdelig", erklærer
Jæger.
" Professor Willy Dahl rådet deg til å la
Ole Vik stikke innom Bergen oftere?"
"Ja, kanskje han flytter til Bergen senere. Han kunne
vært Harald Andersens etterfølger.
Fantasiens verden er helt ubegrenset, humrer forfatteren."
publisert 27.02.03
-Gjenngitt med tillatelse fra BA
|
|
Krim-Jægeren
Publisert 19. april 2003.
-Jeg tror alle kan begå en forbrytelse i en gitt
situasjon,
sier krimforfatteren Jørgen Jæger.
Selv nøyer han seg med å teste fartsgrensene
i stesønnens Audi TT.
|
 |
|
Jørgen
Jægers hus på Nesttun er godt bevoktet. Kommer
du deg forbi border collien Birk og golden retrieveren Paco,
fungerer parakitten Billy som en tyverialarm. Fuglen er en
kløpper til å etterligne telefonlyder.
-Han bråker så fælt at jeg tok livet av
ham i bok tre ^ i et øyeblikks irritasjon!
Jørgen Jæger smiler. Bak den pene blå skjorten
til den tidligere selgeren banker et kriminelt hjerte.
-Det ligger bare i meg. Jeg kan umulig skrive noe annet, erkjenner
han.
Den første krimhistorien kom til ham i en drøm.
-Ah, den må jeg skrive ned, tenkte jeg. Så kom
behovet for en lensmann som kunne etterforske forbrytelsen
^ og så kom Ole Vik.
Mens selgerkollegene i Lilleborg satt i baren, skrev Jæger
krimnoveller på sin Smith-Corona reiseskrivemaskin.
-Jeg ble nesten beryktet, for alle hørte klapringen
min.
HARALD
ANDERSEN.
Historien fra drømmen er for lengst puttet i en skuff.
Men lensmann Ole Vik er hovedperson i Jægers krimdebut
"Skyggejakten"^ skapt ved hjelp av Laksevågs
lensmann Harald Andersen.
-Han har lest de tre første bøkene, to som ennå
ikke er kommet ut, og gitt meg veldig mange tips. Politietterforskning
er ganske utradisjonelt, det er ikke bare å følge
tekniske spor, forteller han.
-Harald Andersen kjenner jo alle. Når det har skjedd
et ran, ringer han folk som bor langs veien for å be
dem holde utkikk. Og han sier gårdbrukere er helt utrolige.
De setter seg på traktoren og sitter der. Det skal jeg
bruke i bok nummer fire.
Jørgen Jæger ble selv avhørt av politiet
etter å ha vært vitne til et kappkjøringskrasj.
Det endte med at politietterforskeren, Edvin Meling Hansen,
ble hans konsulent.
-Ikke bare fordi han var politimann, men fordi han var krimleser,
sier forfatteren som selv føler seg som en halvutlært
politimann etter hvert.
TRUSSELBREV
-Hva er det med krim som fascinerer deg?
-Motivet, svarer Jæger.
-De fleste har en sperre i seg, vi begrenser oss til verbale
utrop. Men noen går over streken. Offeret selv kan jo
være delaktig i det ved sin oppførsel, påpeker
han.
Jørgen Jæger tror vi har det i oss alle sammen.
-I gitte situasjoner kan presset på et menneske bli
så stort at det kan begå en forbrytelse i affekt.
Jeg tror du kunne gjort det også, legger han til så
både journalist og fotograf skvetter.
-Det som kan drive et menneske til å drepe, er at det
er satt i en umulig situasjon. Jeg tror de kalkulerer med
å komme unna med det. Og jeg tror det er mange som går
fri.
Virkeligheten er ofte mer utrolig enn fiksjonen. Tre trusselbrev
der avsenderen truet med å skyte Jægers tannlege-far
har inspirert en ny krimroman.
-Det viste seg at den som sto bak var en pasient som hadde
fått bedøvelse og trodde det var gift. Trusselbrevene
skal jeg sitere ordrett, og så skal jeg spinne en sinnssyk
historie rundt det hele!
Lensmann Ole Vik får mer å bryne seg på,
med andre ord.
TURGLAD
Umiddelbart virker det som om forfatteren bare har skjegget,
krim- og hundeinteressen feles med den sigarrøykende
og omfangsrike Ole Vik. Men skinnet bedrar.
-Jeg røykte så forferdelig at jeg var nødt
til å slutte i 72. Siden den gang har jeg hatt problemer
med vekten. Jeg eser ut for ingenting, avslører slanke
Jæger.
Hunden Birk og konen Marit bidrar til å holde ham i
form.
-Marit har lært meg å bli glad i å gå
tur. Hun er glad i fjell og skog, jeg i sjøen. På
Korsneset har du alle tre.
Og det er ikke fritt for at konen har vært modell for
hundedressøren Hilde i "Skyggejakten", som
Ole Vik nærer så varme følelser for.
-Hilde lever vel som min kone drømmer om å en
gang kunne leve, på et småbruk med mange dyr,
forteller forfatteren. Ekteparet nøyer seg med to hunder
og en fugl. Og har sans for utradisjonelle
julegaver.
-Andre gir konene sine diamanter til Jul. Marit fikk en startpistol
av meg, fordi Birk var skuddredd og måtte venne seg
til lyden av pistolen, smiler Jæger.
Og om krimforfatteren har en svakhet, så dreier den
seg også om dyr ^ på en måte. Et fartsdyr
med 225 hester.
-Jeg er bilfrik, innrømmer mannen som en gang var den
stolte eier av to MG´er. Den eldste, en MG TD fra 1951.
Nå er den kun et minne, et foto i lommeboken.
-MG - klubben fikk rede på det, og syntes det var kjempefestlig.
De sporet opp bilen også, og den er under restaurering
i Fusa. Jeg er lovet kjøretur når den er ferdig.
I mellomtiden låner han stesønnens Audi TT når
han har mulighet.
-Da cruiser jeg rundt og koser meg glugg i hjel.
IKKE NEGATIVT
TV´en får støve ned der i huset. Det samme
er ikke tilfelle med PC´en. Der flagrer navnet Ole Vik
over skjermen.
-Hvis forholdene ligger til rette, kan jeg skrive til jeg
blir 90. Jeg tror aldri jeg kommer til å synes at det
ikke er gøy lenger. Selv nærmer Jæger seg
de 57.
-Mange er redde for å bli gamle, konstaterer han.
-Hele samfunnet innpoder i oss at det å bli eldre skal
være negativt. Tvert imot ^ livet består av faser,
erklærer krimforfatteren. Som selv er i ‰barna
har forlatt redet‰- fasen og ser det positive i det.
-Du skal alltid ha et mål ^ ellers blir det ingenting
av noe. Det er mitt livsmotto.
-Hva er ditt mål?
-Å skrive og få det til, sier Jørgen Jæger.
-Og i alle fall ikke bli pensjonist. Ennå.
Ann Kristin Frøystad
Tlf. 55 23 51 41
Arne Ristesund (foto)
Tlf. 55 23 51 01
-Gjenngitt med tillatelse fra BA
|
|
 |
|
Krimdebutant
med mord i blikket
Jørgen Jæger er navnet du bør huske
neste gang du søker etter krim og spenning i en bokhandel.
Krimdebutanten fra Nesttun kan bli årets store slager
på bokfronten.
Av Kai Flatekvål
kai@fanaposten.no
Da
Jørgen Jæger syslet med tanken om å skrive
en krimroman på
midten av 80-tallet, fikk han denne tilbakemeldingen fra et
lokalt
forlag.
«Hvis denne forfatteren er over 40 år, bør
han finne seg noe annet å gjøre».
Hadde Jørgen Jæger fulgt dette rådet, hadde
ikke bergenserne kunnet glede seg over hvertfall fem bøker
om lensmannen Ole Vik. Forfatteren lot seg ikke knekke av
krass kritikk, men fortsatte på sin vei mot det krimeventyret
han befinner seg i dag.
Debutant
For kort tid siden bokdebuterte han med «skyggejakten»,
en krimroman om blant andre lensmann Ole Vik. Det er en drøm
som materialiserer seg foran Jørgen Jæger. Leserne
elsker boken, spesielt bergenserne og bokhandlerne selger
unna.
– Jeg føler meg helt nummen. Responsen overgår
absolutt alt jeg har drømt om, sier en begeistret og
takknemlig Jørgen Jæger.
Vi møter han i hjemmet hans på Nesttun. Huset
han bor i er 100 år gammelt. Midt på Nesttun ligger
huset i et bortgjemt idyllisk landskap.
Det er konen, Marit Jægers, barndomshjem.
Begynte på 80-tallet
Jørgen Vik var selger i mange år, men det var
en forfatter i han som ville ut. En natt våknet han
opp etter å ha hatt en drøm. I det øyeblikk
stod det klart for Jæger at han skulle skrive en krimroman.
Ole Vik ble vekket til live. Men det skulle ikke bli en enkel
oppstart av forfatterkarrieren.
Det første forlaget Jæger var i kontakt med slaktet
manuset til nesttunmannen. Han fikk beskjed om å finne
seg noe annet å gjøre. Men
Jørgen Jæger ville ikke gi seg. Han fortsatte
å utarbeide Ole Viks verden, og nå har det betalt
seg. Første bok kom ut forrige uke. Neste bok blir
å finne i bokhyllene til høsten, og nummer tre
er allerede klar for utgivelse. Bok fire er også klar,
men i Jægers hode.
Det er også bok nummer fem. Fremtiden er planlagt for
Jørgen Jæger. Det var Egmont som forstod hva
forfatteren sto inne for på slutten av forrige årtusen.
I år 2000 fikk han beskjeden han hadde ventet lenge
på. «Sett i gang og skriv».
– Hvor henter du inspirasjonen til bøkene?
– Fra meg selv og min kone, Marit, som har vært
uvurderlig for meg. Det er oss to som diskuterer gjennom noen
av plottene i bøkene, sier Jørgen Jæger.
Og så er det gjeterhunden Birk. Den har en sentral rolle
i Ole Viks krimverden. Den ekte Birk ligger og sover nede
i kjelleren. Den er skuddredd. Det er ikke Birk i boken.
– Vi prøver å få Birk til å
venne seg til skudd. Det er stor forskjell på Birk i
boken og i virkeligheten, sier Jørgen Jæger.
Dreper
parakitten
Inne i stuen, i et stort bur, bor parakitten Billy. Den har
spesialisert seg på å lage mobiltelefonlyder,
noe som har lurt ekteparet Jæger mang en gang.
– Billy blir faktisk drept i bok nummer tre. Jeg var
utrolig lei av lydene til fuglen da jeg skrev boken, og drepte
den der, smiler Jørgen Jæger.
Det er på denne måten forfatterens krimverden
blir til.
Nå har han tatt seg en velfortjent jobbpause. Om en
stund starter arbeidet med å skrive bok nummer fire.
Politihjelp
To andre sentrale personer som har hjulpet Jørgen Jæger
er lensmann på Laksevåg, Harald Andersen, og politimann
Edvin Meling Hansen. De har gjort etterforskningen til Ole
Vik realistisk.
–
Edvin er blitt min testleser. Det er han som leser manusene,
og hjelper til med Viks etterforskning, sier Jæger.
– Hva er vanskeligst med å skrive en bok?
– Slutten. Da må alle trådene samles sammen,
og plottet være godt nok. Jeg sliter mest med slutten,
sier Jørgen Jæger.
Til høsten kommer bok nummer to ut. Den skal ifølge
testleseren være hakket bedre enn debutboken. Så
kommer boken som overgår alt.
– Edvin mener bok nummer tre er desidert den beste, ler
Jørgen Jæger. Fremtiden er lys for befolkningens
krimelskere. Bergenserne har fått nok en forfatter med
mordplott som yndlingstema. Gunnar Staalesen har
endelig fått konkurranse.
KRIMFORFATTER: Jørgen Jæger skutt gullegget med
Ole Vik og hans krimverden. Forrige uke kom debutboken ut.
Til høsten kommer nummer to.
-Gjenngitt med tillatelse fra Fanaposten.
|
| |
|
|
|
